Levert master, check!

Da var masteren levert. Så enkelt föles det faktisk, som den der förste setningen. Jeg hadde ventet meg mer, at hele verden skulle endre seg, at jeg skulle kjennes 10 kg. lettere til sinns, og få en ny ro. Men först måtte jeg gjennom en emosjonell berg og dal bane(stakkars Thomas), så tomhet, og nå, nå har de 10 kg. forsvunnet, roen kommet, og lysten til å gjöre ting og kommet. Herlig!!

Nå blir det julerengjöring, kakebakst og å gå til innkjöp av resten av julegavene. Og livet går videre... mer jobbsöking og vikariater, enn så lenge. Må da väre letter å få seg jobb med masteren avsluttet? Hadde iallefall selv ikke ansatt en som var midt i en masteroppgave, men heller ventet til hun hadde levert, og det har jeg nå!!

Bestfars høner

Vi var på besök hos Bestefar på Nesoddlandet for et par helger siden, er herlig å komme ut av byen på helgene, og ikke minst dra innom tomten å se hvordan utviklingen med huset går.


Dyr er fortiden veldig populært hos Sander, og Bestefars høner er en favoritt! Tenk å ha en Bestefar med egne høner, i dukkehuset! Dette er meget populært både hos store og små, for da vanker det egne egg. Her er litt bilder fra sist besøk.

Besök hos tante

Jeg og Sander var på besök hos tante i hennes nye leilighet for förste gang forrige uke, og den er utrolig fin!! Tiltross for sine få kvadratmeter er det utrolig hvor "komplett" den föles, max utnyttelses grad, så grattis!!

Sander som nöt det myke teppet, som jeg óg hadde i min förste leilighet..

Takk for at vi fikk kommet på besök!

Dugnad 16.- 17. oktober

I mangel på bilder, et litt forsinket innlegg: Helgen 16.-17. oktober fikk vi stor innrykk fra Sverige og hadde dugnad, store som små. Det var fire generasjoner med arbeidsinnsats, yngste på 1,5 årog eldste på 80 år! Vi fikk gjort masse: trær ble felt, greiner brent og svigermor med gips på foten ble satt ved vedklyveren.

Sander tilbyr farmor saltepinner..

Sander på armen til tante Tonje

De lykkelige husbyggerne(til venstre altså) 

Kvelden ble avsluttet med jacuzzibad og lammestek til en sliten, men fornøyd gjeng!

Svart på hvitt - kontrakts signering!

Da er kontrakten på skrevet, og det er ingen vei tilbake - kontrakten er signert, huset er på vei!! Endelig, etter uttallige runder frem og tilbake for å bli enige om hva som skal med, og hva som ikke skal med. Tidsprister og betalinsplaner, herlig!

Apropo jobbsøking

Tiltross for kontorassistent stillingen søker jeg jo fortsatt jobber... For de finns! Det som kjennetegner situasjonen er at det legges ut ledige stillinger, jeg søker - sammen med 100-250 andre håpefulle, en ytterst sjelden gang får jeg komme på intervju, men nei; "du nådde dessverre ikke helt opp", denne gang heller... Noen som kjenner seg igjen, tydeligvis!

Kontorassistent!

Da har jeg vært på jobb for første gang på to år, betalt jobb! Det føles ikke som om jeg har vært arbeidsledig i to år, men jeg har vært sykemeldt pga bekkenløsning, fulltids mamma og så student og mamma. Nå er jeg student, arbeidssøkende, jobbende og mamma - multitasking! Ikke "multi-kriminell" som politisjef Killengren refererer til, i motsetning til kun kriminell, skjønte aldri den...

Jeg jobbet mine 7,5 timer på Bekkelaget skole som kontorassistent, og det var absolutt helt ok. En jobb å dra til, som i tilegg var betalt. Lønn blir bra! Har forsøkt å trøste meg med at jeg kan være idealist å redde verden, når jeg har vært så praktisk å gift meg med en ingeniør; og han kan tjene penger med god samvitighet, han har jo giftet seg med en som skal redde verden.. men i lengden funker det jo ikke, ikke når man bygger hus. Jeg har vel bare forsøkt å motivere å leve på min mann, siden jeg har gått hjemme og det har til tider vært vanskelig føle seg behøvd (av annet enn en sønn). Man vil jo bidra til samfunnet man mottar alle velferds tilbud fra. For meg er det dessverre ikke nok å bare gå hjemme og ta hånd om barn og hus, det er så mye annet jeg og vil, så da får jeg begynne som kontorassistent.

Grunnmuren

Tiltross for tidsplaner, ser det allerede ut som om bygget ikke holder tidsplanen, 1 mnd inn i byggingen... Begynner å innse at mye skal klaffe om den planlagte innflyttingen skal skje sommeren 2011.

Grunnmuren begynner i allefall å ta form. Det man kan se er garasjen på skrått, boden innenfor, så kommer gangen der trappen kommer ned, og nok en bod, matbod og teknisk rom. Spennende!!

en liten pjokk på tur

29. oktober

Min kalender gikk til 29. oktober. Da skulle masteren väre levert, og jeg reise til Kina, og når jeg kom hjem skulle jeg begynne å jobbe for Adecco, i påvente av noe bedre. Tre år med å sitte hjemme å lese, söke jobber og en almenn opplevelse av vakuum skulle väre over... men det var den ikke.

Nå er jeg tilbake (det kommer et innlegg om Kina om noen dager) söker fortsatt jobb, og masteren er ikke levert... Men snart er den det!!

Var en veldig rar opplevelse å ikke ha et liv etter 29. oktober, alt var uvisst, og alt tidligere ville opphöre, föltes det som. Jeg gledet meg ikke til å dra til Kina, for i min kalender eksisterte liksom ikke datoene..

Nå venter jeg på tilbakemelding på andre utkastet på oppgaven, og at Adecco skal finne en jobb til meg, samt söker alt annet jeg kommer over, stort mer kan jeg faktisk ikke gjöre nå, og akkurat nå er det helt greit!

Lammecarrè

Under påvirkning av vårt Kolonihagen abonnement, som levere närprodusert og ökologisk, har vi også forsökt å bli flinkere til å spise sesongens frukter, og mat, derfor har det blitt mye lam i höst. Forleden dag slo vi til og lagde lammecarrè når Sander var vel i seng. Ble mektig imponert over mannens ferdigheter når det kom til å steke lammekjött, det ble perfekt! Et utsökt måltid for voksne en fredags kveld.

Kolonihagen

Vi ahr gått til anskaffelse av et Kolonihagen abonnement - da får man ökologisk frukt og grönnsaker levert på döra, i vårt tilfelle annenhver uke, og evnt en liten overraskelse. Det er helt fantastisk! Kassen kan bestilles fra Kolonihagen.

Gravmaskinene kommer

I slutten av september kom gravmaskinene som skulle grave kjelleren til huset vårt. Og flotte var de, og sprenge gjorde de, til gangs! Det ble enormt mye sten, og den finne flekken vi hadde ryddet ble plutselig et enormt stygt hull! Med en ingeniör mann og en bilgal sönn var lykken dog komplett! Jeg synes bare det ble veldig stygt, men det har visstnok, i fölge ekspert ohld, värt en veldig flink gravemaskinförer, som har gjort veldig lite skade på området...

Vår fremtidige innkjörsel

Litt av alt som er felt, vi kommer ikke til å mangle ved på noen år

Bygg gropa, som det heter på fagspråket..

En av to miner som står plassert på tomta. De ble visstnok fisket opp ute i fjorden under 1. verdens krig. Vi har bestemt oss for å beholde den ene, hva som skal skje med den andre vet vi ikke helt ennå, men det mangler ikke på forslag.

Dugnad 21.08.10

Da er vi i gang! Graveren var forventet å sette i gang uken etter, så vi skulle rydde tomten der huset skulle stå! Det ble en intens jobbing, med enorme mengder grener som ble ryddet og både små og store trär som ble felt. Dugnadsgjengen bestod av Nesoddinger, dog skortet det ikke på andre interesserte så det blir flere dugnader!

Porten inn til tomten

fjorårsfelte grangrener ryddes, finns nok å ta av siden det ble felt närmere 20 store trär...



der huset skal stå...



Barsel tur

Vel er det en stund siden barsel tiden var over, og de fleste i gruppa er igang med neste(er mektig imponert over at de!), men vi har klart å holde kontakten. Vi var en jentegjeng som ble kjent mens vi var gravide, og etterhvert når barna kom har vi holdt kontakten og möttes jevnlig og hatt en fantastisk tid sammen. Man innrömme at jeg nesten gruer meg til neste graviditet, for barselgruppa var uvurderlig!

I dag er det litt mer utfordrende å få til å mötes, vi er spredd for alle vinder, jobber og er opptatt på hvert vårt hold, noe helt annet enn da dagene kun dreide seg om neste barseltreff....

Nå möttes vi ihvertfall igjen, turen ble ombooket fra hyttetur, til dagstur til en av jentenes nye hus. Det ble bestemt at en gå tur til huset var flott, og i farten glemte vi alle gravidmager og doble vogner, men vi kom frem, om enn litt slitne. Utrolig nok sovnet alle barna samtidig(!) og vi fikk gått litt i fred og slarvet vi mammaer og drömte om å komme frem og spist litt för barna våknet. Som vanlig våknet de på rekke og rad akkurat i det maten var ferdig... Men grillpölser slo ann og vi fikk matro allikevel.

Fire små venner, pent på rad...

Så lenge holdt ikke fokuset...

Var utrolig koselig å se hverandre igjen, og gleder meg allerede til julebordet, når alle kommer! Får se om vi klarer å slå fjorårets oppdemmeted fest frustrasjon, og få en enda bedre fest;)

Valgets kvaler - gulv

Vi holder på å bygge hus, et stort hus, og det er så uendelig mange valg. Og alle er morsomme, men ikke på engang. Så i går var mormor barnevakt sånn jeg og mannen kunne dra å se på gulv på sentrumbygg.no, der de har et svært showroom med alle typer gulv. Dette var gulvet vi fallt for, nå skal vi bare forsøke å oppdrive det samme, men billigere...

Jakt?

I helgen var vi på rype og storfugl jakt, jeg, mannen, Sander og Bestefar, samt Oldemor og Oldefar. Er mektig imponert over de to. De hadde tilbudt seg å være barnevakt, sånn at jeg og de to mennene skulle få gått litt ordentlig.

Det er tredje året vi er på jakt i Sjoadalen, en av Norges vakreste daler! På de tre årene har det kun blitt to fugler, en på meg og en på min mann... Jeg skjøt en orrhane, han en rype, derav også den ulike fasinasjonen for jaktterreng; jeg vil gå skogsfugl jakt, han rype jakt. I år ble det begge deler, men ingen fugl.

De siste årene har rypebestanden er veldig lav, og på en rekke steder fredet. I Sjoadalen har det vært en sterk oppfordring om å vise måtehold under jakten. Men etter tre dagers gåing på jakt etter fulg, og den endelig sitter der på skuddhold, da vil man så gjerne skyte. Endelig! Men da bør man jo så absolutt ikke, har du gått tre dager, og ikke sett noen fugl, og ser en, la den da være, Fjellstyret har feilvurdert, det burde vært fredet i år. Men å, så fristende!

Heldigvis slapp jeg valget, jeg så ingen fugl, og neste år gir vi fuglen pause....

Men vakkert er det, så det blir nok en fjelltur allikevel...