Monday, October 25, 2010

Gravmaskinene kommer

I slutten av september kom gravmaskinene som skulle grave kjelleren til huset vårt. Og flotte var de, og sprenge gjorde de, til gangs! Det ble enormt mye sten, og den finne flekken vi hadde ryddet ble plutselig et enormt stygt hull! Med en ingeniör mann og en bilgal sönn var lykken dog komplett! Jeg synes bare det ble veldig stygt, men det har visstnok, i fölge ekspert ohld, värt en veldig flink gravemaskinförer, som har gjort veldig lite skade på området...
Vår fremtidige innkjörsel
Litt av alt som er felt, vi kommer ikke til å mangle ved på noen år
Bygg gropa, som det heter på fagspråket..

En av to miner som står plassert på tomta. De ble visstnok fisket opp ute i fjorden under 1. verdens krig. Vi har bestemt oss for å beholde den ene, hva som skal skje med den andre vet vi ikke helt ennå, men det mangler ikke på forslag.

Dugnad 21.08.10

Da er vi i gang! Graveren var forventet å sette i gang uken etter, så vi skulle rydde tomten der huset skulle stå! Det ble en intens jobbing, med enorme mengder grener som ble ryddet og både små og store trär som ble felt. Dugnadsgjengen bestod av Nesoddinger, dog skortet det ikke på andre interesserte så det blir flere dugnader!
Porten inn til tomten

fjorårsfelte grangrener ryddes, finns nok å ta av siden det ble felt närmere 20 store trär...

der huset skal stå...


Barsel tur

Vel er det en stund siden barsel tiden var over, og de fleste i gruppa er igang med neste(er mektig imponert over at de!), men vi har klart å holde kontakten. Vi var en jentegjeng som ble kjent mens vi var gravide, og etterhvert når barna kom har vi holdt kontakten og möttes jevnlig og hatt en fantastisk tid sammen. Man innrömme at jeg nesten gruer meg til neste graviditet, for barselgruppa var uvurderlig!

I dag er det litt mer utfordrende å få til å mötes, vi er spredd for alle vinder, jobber og er opptatt på hvert vårt hold, noe helt annet enn da dagene kun dreide seg om neste barseltreff....



Nå möttes vi ihvertfall igjen, turen ble ombooket fra hyttetur, til dagstur til en av jentenes nye hus. Det ble bestemt at en gå tur til huset var flott, og i farten glemte vi alle gravidmager og doble vogner, men vi kom frem, om enn litt slitne. Utrolig nok sovnet alle barna samtidig(!) og vi fikk gått litt i fred og slarvet vi mammaer og drömte om å komme frem og spist litt för barna våknet. Som vanlig våknet de på rekke og rad akkurat i det maten var ferdig... Men grillpölser slo ann og vi fikk matro allikevel.

Fire små venner, pent på rad...
Så lenge holdt ikke fokuset...
Var utrolig koselig å se hverandre igjen, og gleder meg allerede til julebordet, når alle kommer! Får se om vi klarer å slå fjorårets oppdemmeted fest frustrasjon, og få en enda bedre fest;)